Mormoren min er den søteste og snilleste av alle mormorer som finnes. Om 15 dager fyller hun hele 70 år, feiringen skjer i Bergen i midten av Juni og jeg gleder meg som en unge til å få feiret henne. Min mormor er ikke som alle andres, hun baker ikke hjembakt brød, steker pizzaen i mikroen og kunne ikke strikket en sokk om det sto på liv og død, men det er nettopp en av grunnene til at jeg liker henne så innmari godt. Hun er flink på pc, en som aksepterer alle mennesker for den de er og en virkelig god menneskekjenner. Da jeg fikk en pakke fra henne etter en tur hun og kjæresten hadde vært i Tyrkia var jeg helt sikker på at tingene ville falle i smak.

Nedi pakken lå bl.a. en hel haug med smånips. En varmeting man bruker under kasserollene, noen søte skåler, magnetpynt og en supersøt pengbok. Varmeunderlaget er allerede blitt hyppig brukt her hjemme, så det passet perfekt at vi fikk en slik.

De søte skålene er plassert på sminkebordet og er fullt opp med småting som vanligvis ligger og slenger.

Pengboken har jeg ennå ikke fått brukt, men jeg ser for meg en lang, hvit kjole, sandaler, et par pilotsolbriller og denne fargerike saken i en hånd, åh, herlig.
Magnetene er dessuten hengt opp på kjøleskapet, sammen med en klisterlapp min kjære lillesøster limte på da hun var yngre. Jeg måtte faktisk dele dette innlegget opp, har enda fått en hel drøss med andre ting som jeg skal vise dere senere, wee. Nå gleder jeg meg bare til å feire mormors bursdag, slik at vi kan gi noe tilbake til henne for en gangs skyld.
Er ikke min mormor best?